Dagen før hadde jeg vært på butikken og løftet noen varer jeg skulle kjøpe. Jeg sa til han som jobbet der at jeg trodde jeg hadde gjort noe med ryggen. Ikke noe dramatisk. Sånt man sier.
Så kjørte jeg hjem. Kjente ingenting spesielt.
Om kvelden satt jeg på toalettet i et par minutter. Da jeg skulle reise meg, gikk det ikke.
Hele ryggen hadde låst seg. Midt på, som et belte tvers over, skarpt i hele bredden. Jeg kom meg ned i kjelleren for å ta klesvasken, fordi jeg skjønte at hvis jeg ikke gjorde det akkurat da, kom jeg ikke til å klare det i det hele tatt. Broren min måtte komme og hjelpe meg. På det verste klarte jeg ikke å snakke.
Det var ingen ulykke. Ingen tunge løft. Jeg hadde kjørt bil og båret et par varer.
