Du setter deg i bilen. Etter fem minutter begynner det å stråle – ned i setet, bakover låret. Du flytter deg. Det hjelper i to minutter.
Om morgenen må du noen ganger sette deg ned på senga for å få på deg sokkene. På jobb tar du pause omtrent hver halvtime – ikke fordi du vil, men fordi du må.
Om kvelden finner du ikke stillingen. Og når du endelig sovner, våkner du av det igjen.




